Harald Hårfagre blir kaldt både rikssamler og dynastigrunnlegger av kongeriket Norge. Han var den første kongen over skipssleden Nordvegen og i løpet av sin regjeringstid, ble han også landkonge. Han var konge fra ca. 872 - ca. 932.
Sagaer og skaldekvad forteller at Avaldsnes var Harald Hårfagres viktigste kongsgård, av sine 5. På Avaldsnes levde han, her døde han, og et sted ved Karmsundet ble han gravlagt.
Alle som ville bli konger i Norge, måtte bevise at de var i slekt med Harald Hårfagre. Det var også viktig for dem å stadfeste kongemakten nettopp på Avaldsnes. En åpenbar grunn til dette var den strategiske plasseringen Avaldsnes hadde ved Karmsundet. En annen grunn var Avaldsnes’ tradisjonelle rolle som den hellige stedet der kongene kunne vise at de var i slekt med gudene.
Gyda var datter av kong Eirik i Hordaland. Da den unge kong Harald sendte sine menn for å fri til henne, skal hun ha svart at hun ikke ville gifte seg med en småkonge, men hvis han for hennes skyld la under seg hele Norge ville hun gifte seg med han. Sagnet forteller at Harald påtok seg oppgaven med å samle Norge, og at han ikke skulle klippe håret før han hadde fullført oppgaven. Dette skal være opphavet til tilnavnet Harald Hårfagre. Etter seieren i "Slaget ved Hafrsfjord", som anses som det avgjørende oppgjøret mellom Harald Hårfagre og flere småkonger, husket han Gydas ord. De giftet seg og fikk flere barn sammen, men Gyda var langt fra den eneste kvinnen i Haralds liv. Han inngikk ekteskap med flere kvinner og fikk mange barn med dem. Ifølge Snorre hadde Harald Hårfagre over tjue barn med sju koner. Det å få mange barn med ulike kvinner kan ha vært en strategi for å styrke sin makt. Det neste steget var ofte å inngå allianser gjennom å arrangere ekteskap for disse barna med medlemmer fra innflytelsesrike familier i hele landet.
Harald Hårfagre ble en gammel mann og døde til slutt av alderdom.
Les mer om andre konger på Avaldsnes her
